Methylphenidate
- julianeevatne
- 27. mars
- 1 min lesing
Første gang jeg skylte ritalinpilla ned halsen tok den med seg stjernetåka.
Havet luktet ikke av salt og frihet lenger.
Skvulpet i kneskåla roet seg.
Jeg har sett verden uten pupiller hele livet.
Læreren ga meg skinnende klistermerker.
Pengene i lommeboka marsjerer i takt til lyden av forventninger.
Ikke engang pusten min høres når pulveret treffer nervesystemet.
Dempet. ________ Stille.
Jeg skyller ritalinpilla ned halsen med bensin, dagdrømmer om eksplosjon.
Fiskene sank til bunnen med sten i magen.
Føttene ble lært opp som soldater.
Jeg betalte med sjelen da jeg fikk briller.
Glitteret i klistermerkene gråter i regnet.
Kostymeavdeling mistet livets kunde.
Med stjerna på brystet står jeg som gardist.
Jeg skriker på taket. Hopper opp på en turkis sky og forsvinner inn i himmelen.
Magnetene inni meg er skinner i månelyset.
Purpur. Magenta. Indigo. Karmin.
Lilletåa mi forfører munnens ord.
Jeg ser verden gjennom speil formet som runde trekanter.
Inni meg vokser det en jungel opp ned.
Jeg rir på isbjørner.
Synger med uglene.
Ikke tjenestedyktig.
Commenti